SCENE, FILM OG TV

Klikk her for redigere undertittel

INNLEGG

Ukentlige tekster fra forfatterne og produsentene.

vis:  hele / oppsummering

SLUTT MED ALT HATET, VI GIR FAEN

Skrevet den Comments kommentarer (0)

Av: Sharujan Shanmugalingam


Det har i det siste kommet en del meldinger fra folk, som fraråder oss på det sterkeste å jobbe med regissør Marius Pinnås. Noe av det har blitt politianmeldt, da vi har sett på det som trakassering og ærekrenkelser. Ved å gå ut offentlig og uttrykke sin påståtte bekymring, slik noen har gjort, gjør ikke bare at vi er bekymret for Marius’ helse, vi er også bekymret for alle av selskapets medlemmer. Vi i New Aggregate har et produksjonsfelleskap. Vi består for det meste av studenter innenfor film - eller som nylig er utdannet. Med andre ord er vi unge folk, hele gjengen. Prosjektet vi jobber med, og har jobbet med i flere måneder nå, startet i prinsippet som et skoleprosjekt, men ble litt større da vi fikk litt spons og støtte. (Det startet forresten med at Marius i utgangspunktet bare skulle være konsulent og en slags manusredaktør for oss).


Marius er hyret inn av oss som regissør, og han har faktisk bearbeidet hele manuset for oss, da vi etter hvert fant ut at det var en dramaturgisk katastrofe. Han er ikke tilknyttet noen produsenttittel på dette prosjektet, etter hans eget ønske. I to måneder har han gjort en kjempejobb for oss. Vi er fullstendig klar over alle feilene Marius har gjort i tidligere år og prosjekter, men det kunne faktisk ikke brydd oss mindre. Det som betyr noe, er det som foregår . Uten ham hadde vi ikke klart å ferdigstille prosjektet. Vi hadde hatt et veldig svakt manus - og ingen regissør og kreativ leder. Etter å jobbet med ham siden januar, og kjent ham i flere år, har vi INGEN grunn til å tvile. Alt han har lært oss, undervist skuespillerne i diverse teknikker, ledet leseprøver, kostymeprøver, delt sine kontakter i film- og teaterbransjen, introdusert oss for skuespillere, distributører, tv-kanaler, bidratt til casting og rett og slett vært en god kompis, tyder tvert i mot på det vi får høre. Det hadde rett og slett ikke blitt noen film, uten Marius.


Løgnene som har kommet om ham, forfalskede dokumenter som er sendt til filmselskaper, forsøk på sabotasje, er ren og kjær idioti. Dere som er ansvarlige, burde tenke dere om et par ganger, før dere prøver å oute og ødelegge for oss. Noen av oss har ikke engang fylt 18 år ennå. Det er faktisk skikkelig kjipt, og at dere ikke skjønner det, er helt uforståelig for meg. Løgnene om hans økonomiske situasjon, er også det det er - løgner. Vi er fullstendig klar over at han som følge av et prosjekt i fjor sommer gikk personlig konkurs (som er over nå), men jeg har personlig sett papirer og kontoutskrifter på at situasjonen ikke er mye annet enn veldig gledelig. Han har også logget inn og vist meg nettbanken sin. (Dette har han vist meg, etter at det kom inn rykter om at han er på NAV. For å si det sånn, hvis han er på NAV, så er jeg hvit i ansiktet. Og jeg er opprinnelig fra Sri Lanka). En av våre ansatte, forøvrig bare 17 år gammel, ble for noen dager siden også nevnt med navn i en offentlig gruppe på Facebook. Det er ikke greit. Det er lov å bruke hodet.


Som ansvarlig produsent og regnskapsansvarlig, kan jeg dessuten meddele at det ikke har vært et snev av - eller forsøk på - svindel eller bedrageri. Vi er også ekstremt takknemlige for at han personlig har investert mye av sine egne penger i prosjektet. Han er en utrolig god regissør og lærer for oss, og vår film kommer til å se utrolig bra ut, takket være det. Derfor kunne vi ikke brydd oss mindre om de advarslene som dukker opp i innboksene våre på Facebook, og på mail. Det vi allikevel bryr oss om, er at alle dere som er ute etter å ødelegge Marius, også ødelegger en gjeng med ungdommer som er på vei inn i bransjen. Jeg, og alle oss i New Aggregate blokkerer og ser bort ifra alle meldinger som har kommet, eller vil komme. Vi er ikke interesserte i å høre mer dritt. Vi jobber dag og natt, og har ikke tid til det heller. Vi heier på Marius og kommer til å fortsette å gjøre det. Når vi er ferdige med filmen, kommer alle til å se at det å hyre ham inn til denne produksjonen, er det smarteste vi kunne gjøre. Han prøver å komme seg videre og har slitt med helsa si siden konkursen skjedde i fjor, og vi er seks gutter som backer ham som bare faen.


Ikke prøv å ødelegg for oss, vi orker ikke mer! Og vi kommer til å politianmelde også neste person som gjør det, for det er trakassering og ærekrenkelser - ikke bare for Marius - men for alle oss i New Aggregate.


Sharujan Shanmugalingam, Ansvarlig produsent i New Aggregate Films.

ALLE ER EN ALKOHOLIKER

Skrevet den Comments kommentarer (0)

Av: Marius Sørvik Pinnås


- Slutt å drikk så mye, får jeg til stadighet høre fra folk. Folk, som selv kan krysse av i rubrikken ‘’alkoholproblemer’’. Da jeg var fjorten, stjal kompisene mine og jeg brennevin fra fattern, drakk oss fulle, spydde, stod opp, angret og måtte vaske opp. Da var det det verste i verden. Først ti år senere, skulle jeg skjønne hvor stor del av livet mitt, det egentlig skulle bli.


Jeg har prøvd mye. Aldri harde stoffer, men jeg har levd livet og unnfanget flere filmmanus, som har endt opp som de beste, i ulovlig rus. Jeg har prøvd alt fra marihuana til Oxycodone, men ingenting slår alkoholen. Det mest tilgjengelige. Dessuten, marihuana gjør meg uinteressert, og morfin gir meg ereksjonsproblemer - og det er hverken jeg eller den kvinnelige befolkningen i Oslo tjent med. Jeg skal med hånden på hjertet si at jeg har vært til avrusning tre ganger, hvorav alle har vært av egen fri vilje. Ser jeg nødvendigheten av å ta det rolig? Ja. Ser jeg nødvendigheten av å ta en pause i blant? Ja. Skjønner jeg grunnen til hvorfor folk ødelegger, ikke bare seg selv, men også andre av alkohol? Ja, i aller høyeste grad. Har jeg havnet i kjipe situasjoner av alkohol? Helt klart. Hvis jeg visste at jeg ble voldelig eller sint i fylla, hadde jeg stoppet da? Definitivt. Forstår jeg at jeg aldri, noensinne, skal drikke meg full rundt nevøen min før han blir voksen? Et stort rungende ja.


Alkohol kan føre til jævlig kjipe ting, både relasjonsproblemer, kjønnssykdommer og mannepupper, men det overdøver ikke alt det fantastiske den fører med seg, også.


Jeg traff min første kjæreste i fylla. Jeg har pult sikkert hundre fantastiske kvinner i fylla (hvorav to forresten var skikkelig nymfomane, men det er en helt annen historie) og jeg drikker meg stort sett full når jeg er med kompisene mine. Alkohol er ti ganger bedre for nervene enn Valium. Alkohol gjør meg selvsikker, det får meg til å tørre å møte mennesker jeg ellers ikke ville turt å møte, og de menneskene ender opp som ganske viktige i livet mitt. Alkohol gjør også at du gjerne blir sittende litt lenger på restauranten, og det er som regel positivt hvis du er på en date eller møter noen for første gang. Det er også helt lov å gå, hvis personen du drikker med blir ufin i fylla.

 

Vi omtaler ofte folk som drikker som noe negativt, men allikevel er Egon i Byporten full av øldrikkende og glade mennesker, hver eneste gang jeg går forbi. Og det er to ganger om dagen. Tar du deg en øl på en tirsdag, så er du alkoholiker. Det sier du, sannsynligvis samtidig som du tar deg en øl selv. Det er ingen hemmelighet at tidenes største forfattere drakk. Ibsen, Hemmingway, Bukowski og Shakespare hadde alltid en flaske i øyeavstand. Tror vi ikke at ‘’Post Office’’, ‘’Et dukkehjem’’ eller ‘’Romeo og Juliet’’ var tilfeldigheter av et - i overkant - inntak av alkoholmessige subsidier? Selv drikker jeg ikke når jeg jobber, og jeg prøver å unnlate å drikke på hverdager, men jeg kan ikke vente til neste gang. Men selv om jeg er en stor tilhenger av farvel smerte-juicen, tror jeg ikke at jeg er noen alkoholiker for det. Det er bare fint å vite at den er der. Det er fint å vite at jeg kan feire med et glass whisky og høre på Zeevon når jeg er ferdig med et arbeid, og det er fint å kunne drikke seg sanseløs når det er noe jeg vil glemme. Det er også fint å drikke meg opp mot til å si det jeg mener.


Dessuten vet jeg at jeg ble unnfanget i alkoholrus, så uten alkohol kunne jeg ikke ha skrevet dette innlegget. Jeg hadde ikke engang vært på jordens overflate.


Ingenting gjør meg så forbanna, som når noen skal belære meg om alkoholproblemene mine. Det gjør meg like forbanna, som hvis du drikker deg full og slår ned noen jeg er glad i.


Jeg kan ikke snakke for dem som lever med enorme alkoholproblemer, som virkelig synes det blir et problem. Jeg kan heller ikke belyse hvor trist jeg blir over dødsfall, trafikkuhell og relasjonsbrudd knyttet til alkohol. Men det jeg kan, er å lovprise substansen som god i valgte situasjoner. Ikke kall meg alkoholiker eller misbruker for det.


Jeg kan skrive dette, fordi jeg er voksen og erfaren nok til å vite at det har skjedd mer positivt, enn negativt med min fyll. Jeg har også mistet familiemedlemmer som følge av alkohol. Et nært familiemedlem drakk seg ihjel, men det endret ikke mitt syn på uformell drikking.


Nå har jeg skrevet ferdig en kronikk, så nå tenner jeg en røyk, setter på ‘’Keep me in Your Heart’’ av Warren Zevon og tar meg et stort glass med whisky. Dette ritualet, som jeg lærte av Hank Moody i Californication, skal jeg aldri kødde med. Og ikke våg å gjøre det, du heller.



Rss_feed